Man skriver her. Stundom. Når man ikke føler at det er så mye å skrive om ellers. Eller når det generelt er litt tomt rundt omkring. I hodet f.eks. Egentlig er det nok ikke tomt. Man har bare ikke det passende uttrykket som skal til. Man leter litt. Det er viktig. Uten å lete finner man intet. Men som man roper i skogen får man svar. Jeg tror ikke skriving er så fryktelig dumt. Til slutt har man vel lest nok, og man finner ut at det ikke lenger noe igjen å skrive bortsett fra det som gir mening kun for ens egen del. Kanskje man er der da. Det er sent om kvelden. Da tenker man slikt. Det har vært verre da. Man har tenkt ting som man holder for seg selv. Ikke fordi de nødvendigvis er destruktive eller farlige. Men fordi de delt med andre ville forårsaket mer trøbbel enn positive ringvirkninger. Man pakker seg inn i språklige konstruksjoner og parafraserer det man tidligere har lest. for slik å kunne skille seg fra hopen. men hipstere er bare en av hipsterne. dessverre. den største frykten er vel frykten for det uoriginale. at ens ord og tanker og vendinger er tidligere benyttet. Sten Egil Dahl levde aldri, og Camus dør snart. så kanskje man finner sin tid. Likevel er man alene, uten mulighet for å dobbeltsjekke to ganger om man er autentisk eller om Solstad har rett. Litt tidlig er det da å gi opp. Man klarer alt man vil. Motstand er mangelvare. Takknemlig er man ikke. Man er seg selv takk skyldig. Hurra for Løvetann. selv om løvetannen i dette tilfellet har fått kunstgjødsel, barselhjelp og gratis tannlegetime. Hurra for armputer er vel mer passende. så avslutter man. vemodig.
Jeg burde gråte mer. Gråt er vakkert. Man kjenner at man lever. Man kjenner at man dør. For hver gang man gråter dør man. Og lever igjen etterpå. Jeg tror Jesus gråt jævlig mye. Han tørrtrente.
Jeg danser. Jeg har et punkt jeg stirrer på. Et punkt jeg kretser rundt. Der finner jeg all min inspirasjon, all min kraft og all min konsentrasjon. Men punktet mitt flytter seg. Og jeg klarer ikke å flytte meg med det. Hva gjør jeg? Jeg fortsetter å danse. For jeg vet at en gang vil punktet stoppe. Og alt vil åpne seg. Alt vil falle til ro. Og alt vil være.
Om det da flytter seg igjen? Vel, da vet jeg i alle fall hvor jeg skal lete. Og hva jeg vil finne.
Jeg tørker meg i ansiktet. Jeg har aldri gjort annet. Med en gang jeg kjenner noe feste seg på ansiktet. Med en gang jeg føler den altoverskyggende følelsen av urenhet. Da tar jeg opp en våtserviett. Og stryker den sakte over ansiktet mitt. I en trekant. Kinn, panne, kinn. I ti sekunder. Det er som å bli født på ny hver eneste gang. I de ti sekundene er alt godt. Alt er åpent. Jeg legger ned våtservietten. Jeg tar en ny.
Planene dine for søndag består av å gjøre lekser. Også jeg som aldri har gjort lekser i hele mitt liv. Det er villt. Men det går greit egentlig. Jeg skal jo bare få gjort engelskleksa, franskleksa, finne en monolog som skal kunnes utenat og fremføres til torsdag, skrive manus til mdd-fremføring til fredag om to uker og jogge før kondistest til onsdag. Det er villt. Jeg slutta på fotball fordi jeg var så lei av egentrening. Og hva er resultatet? jo, jeg har nå bare egentrening og ingen fellestrening. Haha. Det er trist. Heldigvis så ble jeg ferdig med god of war 2 i går, så jeg slipper å bli sittende med det i flere timer i stedet for. Men jeg kommer sikkert ikke til å gjøre noen av leksene. men jeg må jo. Det er jo tusen ting som er mye viktigere. Som å sjekke facebook. høre på podcaster. spille ishockey med onkel etc.
Og sånn helt til slutt. For alle de som så på fox kids når de var små? Husker du Livet med Louie? Vel pappa må visst en svipptur i et hastemøte i USA, (det er litt vittig egentlig, svipptur til USA, men faktisk så vet han ikke helt når han kommer hjem, men uansett) og det kan være at han tar med seg hjem en komplett samling av Life with Louie. Da vil jeg være euforisk i flere uker. For jeg elsker Life with Louie. Intenst
16. Fyrsten av Machiavelli - En leder må være som reven og løven. Reven må gi seg ut for å være løve. Men løven kan aldri bli rev. Haha. Genialt
17. Proust - På sporet av den tapte tid. Har visstnok ødelagt franske skoleungdomsleselyst i generasjoner.
18. Goethe - Faust. Tung, gammel og tysk. herlig.
19. Simone de Beauvoir - Mandarinene. vakker å se på.
Men det viktigste med denne oppdateringen er å innstendig oppfordre alle som tilfeldigvis slumper innom om å gi meg tips! Alle tips blir premiert med evig takksamd. Husk på at det du gir har du for alltid, mens det du holder for deg selv er evig tapt... På forhånd tusen, tusen takk
Dette kommer til å bli stygt. Det kommer til å bli blærete, sutrete og langtekkelig. Men skitt au.
Jeg skal presentere leseventelista mi.
Dette er en veldig omtrentlig liste. og en liste som oppdateres og forandres kontinuerlig. og som jeg aldri kommer til å bli ferdig med. Naturlig nok kommer den boka jeg leser nå øverst. Problemet melder seg når jeg leser mange bøker samtidig:
Bok nummer 1: Opprøreren av Albert Camus. Dette er kanskje den beste, eller rettere sagt, mest interessante boka jeg har vært borte i på lang tid. men problemet er jeg bruker så utrolig lang tid på den. jeg tror jeg har lest litt sånn regelmessig i den siden mai. og for de som kjenner meg så er det ganske lang tid å bruke på ei bok.
Bok nummer 1.2. I dag begynte på ei bok av Lian Hearn. En prolog til en serie som var helt ok. og jeg liker ikke å la serier være ufullendte fra min side.
1.3 Stalin den røde tsarens hoff av Simon Sebag Montefiore. Dette er den boka jeg bruker å lese i hvis jeg ikke får sove. og jeg sovner veldig fort når jeg leser i denne. men den er interessant og fascinerende. men søvndyssende. på samme tid.
1.4 Tenkere og Ideer. Ex.phil pensum. En kosebok. leser sånn innimellom. har kommet til kristen-katolsk middelalder teologi. nærmere bestemt thomas aquinas.
1.5 The Hitchhikers guide to the Galaxy. Den vittigste boka/bøkene jeg vet om. og jeg skal lese ut hele. men jeg har ikke lest på et par år. men jeg er litt over halvveis i toeren. ca.
2. George Orwell. 1984. En av de bøkene jeg må lese. og som jeg gleder meg til
3. George Orwell. Animal Farm. Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre.
4. Leo Tolstoj Anna Karelina. jeg gleder meg.
5. Fjodor Dostojevskij. Forbrytelse og straff. Er det bare meg eller blir russiske gærninger mye gærnere enn alle andre når de blir skikkelig, skikkelig gærne?
6. Fjodor Dostojevskij. Brødrene Karamasov. Again. russere er kulere.
7. Julio Cortazar. Et eller annet. LMD har peiling. Derfor skal jeg lese noe av denne fyren.
8. Milan Kundera. Tilværelsens uutholdelige letthet. Nå kommer tsjekkerne
9. Franz Kafka. Prosessen. Og nei det er ikke den til Gerd-Liv Pusekatt
10. Per Petterson. Ut og stjæle hester. Vel. Den ser bra ut.
11. Dag Solstad. Gymnaslærer Pedersen. Og Genanse og Verdighet.
12. Friedrich Nietzche. Væren og Intet. Nietzche mente at hans filosofi var så mentalt utfordrende at ingen andre mennesker kunne forstå den og at de dermed ville misforstå den. og det skulle vise seg å være en særdeles riktig profeti.
13. Reisen til Nattens Ende. Jan sa at jeg burde lese den hvis jeg likte Divine commedia. Så... den ligger i lista.
14. William Golding. Lord of the Flies. Kul greie.
15. Herman Melville. Moby Dick. Pappa hadde en lærer som sa at ingen burde lese denne boka. for det var altfor mange måter å lese den på. og jeg leste den for lenge siden. så jeg må jo se om jeg har vokst siden da.
Og noe mer kom jeg ikke på i farten.
Er lek barnslig? Og hva er det i såfall å være barnslig? Hvis tre gutter på seksten år hopper rundt i skolegården, klatrer på abstrakt installasjonskunst, løper på doserte svinger og løper om kapp er da barnslige? Eller er de bare så selvbeviste at de vet med seg selv at det å leke litt innimellom bare er bra? For man blir jo glad av å leke. Og vi vil vel være glade? Og glade folk har det vel generelt bedre enn triste folk? Og hvorfor modererer jeg meg selv ved å bruke mest mulig spørsmålstegn?
PS: Visste du forresten at ... kanskje skal begynne å hete otropunkt? Det synes jeg er tøft
I'm sitting on a bench. Around me, people are walking up and down the street. They all look at some imaginitive point in front of them. Maybe it is because they are too scared to look other people straight in the eye. Or maybe they hold the world in such a low esteem that they don't care about it at all. The world exist only for your pleasing and the world consists only of pleases. "Sad" things aren't real. Nothing is really sad. It is only a construction made by better-wissers that see it as their purpose to remind us that joy is a sinful thing. For how can we have joy when others suffer. It is easy. Where some see joy and praise it, others feel guilt. It make them "human", they say, but really it only make them dull.
No, life is all about having a great time. Live it as you wish, and be proud of it.
I dag var vi fem gutter som så på monty python. Holy Grail og Life of Brian. En sovnet, mens de tre andre var skikkelig trøtte. Tre skulle på jobb i morgen og en skulle kjøre tur-retur Trondheim for å hente en motorsykkel. Jeg derimot var/er ikke trøtt. I morgen skal jeg kanskje på en kunstutstilling og en debatt/offentlig-samtale. I går(torsdag) var jeg på bibelgruppe. Jeg var ikke hjemme før halv 12. og dette var som sagt en torsdag. Forholdsvis unormalt. Han ene som var her, var også der. Det var han som sovnet. Men jeg derimot er glad og opplagt. Som alltid. Jeg blir aldri trøtt. Og det er ganske deilig. Siden jeg trenger minimalt med søvn har jeg også mye bedre tid til å gjøre gøye ting. Som å lese på senga. Eller sitte på msn eller facebook-chat(it's certainly the new hype=)!) Eller stå opp halv tre for å skrive faktaside om Ibsen. Gøye ting med samme ord. Jeg leste en gang at hvis vi er tilstrekkelig forelsket/elsket ville vi ikke trenge søvn. Fin tanke.