disturbia

Jeg burde gråte mer. Gråt er vakkert. Man kjenner at man lever. Man kjenner at man dør. For hver gang man gråter dør man. Og lever igjen etterpå. Jeg tror Jesus gråt jævlig mye. Han tørrtrente.

Jeg danser. Jeg har et punkt jeg stirrer på. Et punkt jeg kretser rundt. Der finner jeg all min inspirasjon, all min kraft og all min konsentrasjon. Men punktet mitt flytter seg. Og jeg klarer ikke å flytte meg med det. Hva gjør jeg? Jeg fortsetter å danse. For jeg vet at en gang vil punktet stoppe. Og alt vil åpne seg. Alt vil falle til ro. Og alt vil være.
Om det da flytter seg igjen? Vel, da vet jeg i alle fall hvor jeg skal lete. Og hva jeg vil finne.

Jeg tørker meg i ansiktet. Jeg har aldri gjort annet. Med en gang jeg kjenner noe feste seg på ansiktet. Med en gang jeg føler den altoverskyggende følelsen av urenhet. Da tar jeg opp en våtserviett. Og stryker den sakte over ansiktet mitt. I en trekant. Kinn, panne, kinn. I ti sekunder. Det er som å bli født på ny hver eneste gang. I de ti sekundene er alt godt. Alt er åpent. Jeg legger ned våtservietten. Jeg tar en ny.

Planene dine for søndag består av å gjøre lekser. Også jeg som aldri har gjort lekser i hele mitt liv. Det er villt. Men det går greit egentlig. Jeg skal jo bare få gjort engelskleksa, franskleksa, finne en monolog som skal kunnes utenat og fremføres til torsdag, skrive manus til mdd-fremføring til fredag om to uker og jogge før kondistest til onsdag. Det er villt. Jeg slutta på fotball fordi jeg var så lei av egentrening. Og hva er resultatet? jo, jeg har nå bare egentrening og ingen fellestrening. Haha. Det er trist. Heldigvis så ble jeg ferdig med god of war 2 i går, så jeg slipper å bli sittende med det i flere timer i stedet for. Men jeg kommer sikkert ikke til å gjøre noen av leksene. men jeg må jo. Det er jo tusen ting som er mye viktigere. Som å sjekke facebook. høre på podcaster. spille ishockey med onkel etc.

Og sånn helt til slutt. For alle de som så på fox kids når de var små? Husker du Livet med Louie? Vel pappa må visst en svipptur i et hastemøte i USA, (det er litt vittig egentlig, svipptur til USA, men faktisk så vet han ikke helt når han kommer hjem, men uansett) og det kan være at han tar med seg hjem en komplett  samling av Life with Louie. Da vil jeg være euforisk i flere uker. For jeg elsker Life with Louie. Intenst

16. Fyrsten av Machiavelli - En leder må være som reven og løven. Reven må gi seg ut for å være løve. Men løven kan aldri bli rev. Haha. Genialt

17. Proust - På sporet av den tapte tid. Har visstnok ødelagt franske skoleungdomsleselyst i generasjoner.

18. Goethe - Faust. Tung, gammel og tysk. herlig.

19. Simone de Beauvoir - Mandarinene. vakker å se på.

Men det viktigste med denne oppdateringen er å innstendig oppfordre alle som tilfeldigvis slumper innom om å gi meg tips! Alle tips blir premiert med evig takksamd. Husk på at det du gir har du for alltid, mens det du holder for deg selv er evig tapt... På forhånd tusen, tusen takk

Dette kommer til å bli stygt. Det kommer til å bli blærete, sutrete og langtekkelig. Men skitt au.
Jeg skal presentere leseventelista mi.

Dette er en veldig omtrentlig liste. og en liste som oppdateres og forandres kontinuerlig. og som jeg aldri kommer til å bli ferdig med. Naturlig nok kommer den boka jeg leser nå øverst. Problemet melder seg når jeg leser mange bøker samtidig:

Bok nummer 1: Opprøreren av Albert Camus. Dette er kanskje den beste, eller rettere sagt, mest interessante boka jeg har vært borte i på lang tid. men problemet er jeg bruker så utrolig lang tid på den. jeg tror jeg har lest litt sånn regelmessig i den siden mai. og for de som kjenner meg så er det ganske lang tid å bruke på ei bok.

Bok nummer 1.2. I dag begynte på ei bok av Lian Hearn. En prolog til en serie som var helt ok. og jeg liker ikke å la serier være ufullendte fra min side.

1.3 Stalin den røde tsarens hoff av Simon Sebag Montefiore. Dette er den boka jeg bruker å lese i hvis jeg ikke får sove. og jeg sovner veldig fort når jeg leser i denne. men den er interessant og fascinerende. men søvndyssende. på samme tid.

1.4 Tenkere og Ideer. Ex.phil pensum. En kosebok. leser sånn innimellom. har kommet til kristen-katolsk middelalder teologi. nærmere bestemt thomas aquinas.

1.5 The Hitchhikers guide to the Galaxy. Den vittigste boka/bøkene jeg vet om. og jeg skal lese ut hele. men jeg har ikke lest på et par år. men jeg er litt over halvveis i toeren. ca.

2. George Orwell. 1984. En av de bøkene jeg må lese. og som jeg gleder meg til

3. George Orwell. Animal Farm. Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre.

4. Leo Tolstoj Anna Karelina. jeg gleder meg.

5. Fjodor Dostojevskij. Forbrytelse og straff. Er det bare meg eller blir russiske gærninger mye gærnere enn alle andre når de blir skikkelig, skikkelig gærne?

6. Fjodor Dostojevskij. Brødrene Karamasov. Again. russere er kulere.

7. Julio Cortazar. Et eller annet. LMD har peiling. Derfor skal jeg lese noe av denne fyren.

8. Milan Kundera. Tilværelsens uutholdelige letthet. Nå kommer tsjekkerne

9. Franz Kafka. Prosessen. Og nei det er ikke den til Gerd-Liv Pusekatt

10. Per Petterson. Ut og stjæle hester. Vel. Den ser bra ut.

11. Dag Solstad. Gymnaslærer Pedersen. Og Genanse og Verdighet.

12. Friedrich Nietzche. Væren og Intet. Nietzche mente at hans filosofi var så mentalt utfordrende at ingen andre mennesker kunne forstå den og at de dermed ville misforstå den. og det skulle vise seg å være en særdeles riktig profeti.

13. Reisen til Nattens Ende. Jan sa at jeg burde lese den hvis jeg likte Divine commedia. Så... den ligger i lista.

14. William Golding. Lord of the Flies. Kul greie.

15. Herman Melville. Moby Dick. Pappa hadde en lærer som sa at ingen burde lese denne boka. for det var altfor mange måter å lese den på. og jeg leste den for lenge siden. så jeg må jo se om jeg har vokst siden da.

Og noe mer kom jeg ikke på i farten.

Er lek barnslig? Og hva er det i såfall å være barnslig? Hvis tre gutter på seksten år hopper rundt i skolegården, klatrer på abstrakt installasjonskunst, løper på doserte svinger og løper om kapp er da barnslige? Eller er de bare så selvbeviste at de vet med seg selv at det å leke litt innimellom bare er bra? For man blir jo glad av å leke. Og vi vil vel være glade? Og glade folk har det vel generelt bedre enn triste folk? Og hvorfor modererer jeg meg selv ved å bruke mest mulig spørsmålstegn?

PS: Visste du forresten at ... kanskje skal begynne å hete otropunkt? Det synes jeg er tøft

I'm sitting on a bench. Around me, people are walking up and down the street. They all look at some imaginitive point in front of them. Maybe it is because they are too scared to look other people straight in the eye. Or maybe they hold the world in such a low esteem that they don't care about it at all. The world exist only for your pleasing and the world consists only of pleases. "Sad" things aren't real. Nothing is really sad. It is only a construction made by better-wissers that see it as their purpose to remind us that joy is a sinful thing. For how can we have joy when others suffer. It is easy. Where some see joy and praise it, others feel guilt. It make them "human", they say, but really it only make them dull.

No, life is all about having a great time. Live it as you wish, and be proud of it.

I dag var vi fem gutter som så på monty python. Holy Grail og Life of Brian. En sovnet, mens de tre andre var skikkelig trøtte. Tre skulle på jobb i morgen og en skulle kjøre tur-retur Trondheim for å hente en motorsykkel. Jeg derimot var/er ikke trøtt. I morgen skal jeg kanskje på en kunstutstilling og en debatt/offentlig-samtale. I går(torsdag) var jeg på bibelgruppe. Jeg var ikke hjemme før halv 12. og dette var som sagt en torsdag. Forholdsvis unormalt. Han ene som var her, var også der. Det var han som sovnet. Men jeg derimot er glad og opplagt. Som alltid. Jeg blir aldri trøtt. Og det er ganske deilig. Siden jeg trenger minimalt med søvn har jeg også mye bedre tid til å gjøre gøye ting. Som å lese på senga. Eller sitte på msn eller facebook-chat(it's certainly the new hype=)!) Eller stå opp halv tre for å skrive faktaside om Ibsen. Gøye ting med samme ord. Jeg leste en gang at hvis vi er tilstrekkelig forelsket/elsket ville vi ikke trenge søvn. Fin tanke.

Mamma: Obvious Choice. Den smarteste personen jeg kjenner. Og den eneste jeg alltid taper mot i en diskusjon.

Nora: Siden ho vinner i Rummy hele tiden

Stephen Hawking: Være jordas smarteste person og sitte i rullestol på grunn av amyotrofisk lateral sklerose.  Han kan så mye om interessante ting. Sorte hull og svart materie og sånt.

Jean- Paul Sartre: Siden han var elsker med Simone de Beauvoir. Og dessuten drivende smart.

Simone de Beauvoir. Smart dame. Dessuten tidenes fineste navn(beauvoir=vakker å se)

Sokrates: Det eneste jeg vet er at jeg intet vet. Genialt.

Platon: Buddy med Sokrates... Respekt...

Ming: Ho går med grilldress. Do I need to say more?

Jonas: Siden han drar stemmer.

Vilde: Siden ho alltid ser så lyst på tingene...

Christine: SIden ho alltid ser så lyst på tingene.

Gianna: Siden ho alltid er forholdsvis hyggelig mot meg selv om ho egentlig ikke liker meg noe spess.

Che: Siden han er vår tids mest komplette moralske person.

Gael Garcia Bernal: Siden han er flink til å være Che.

Da Vinci: Smarting

Bernie Taupin: Ingen skriver bedre tekster.

Arlo Guthrie: Siden han orker å synge Alice's Restaurant fortsatt.

Johnny Depp: Siden han har fine briller

Espen Mentzoni: siden han ikke har tolvårsjeksler

En dag tok faren til en rik og velstående familie sønnen med seg på en tur ut på landet med den hensikt å vise ham hvordan fattigfolk levde. De bodde noen dager på en gård hos en familie som måtte anses for å være svært fattige. På turen hjem spurte faren sønnen, Hvordan likte du turen? Det var kjempe flott far. Så du nå hvordan fattigfolk lever spurte faren Å ja svarte sønnen.

Så si meg, hva lærte du av denne turen? spurte faren Sønnen svarte da:
Jeg så at vi har en hund og de hadde fire. Vi har et badebasseng som rekker bort til midten av hagen vår mens de har en endeløs elv. Vi har importerte små lanterner i hagen vår, mens de har en hel stjernehimmel om natten. Gårdsrommet foran huset vårt når frem til inngangsporten mens deres strakte seg helt til horisonten. Vi har et lite stykke land å bo på, de hadde marker som strakte seg bortenfor synsranden. Vi har tjenere til å servere oss, mens de serverte andre. Vi må kjøpe maten vår, de høster sin egen. Vi har høye murer rundt eiendommen vår for å beskytte oss, mens de har venner som beskytter dem. Guttens far var helt målløs. Så la sønnen til: Takk far fordi du viste meg hvor fattige vi er.
 
Er ikke perspektiv en vidunderlig ting? Det får deg til å undres på hva som ville hende vist vi alle takket for alt som vi har istedenfor å bekymre oss for det som vi ikke har. Sett pris på hver enkelt ting som du har, spesielt venner! Livet er for kort og venner kan vi aldri få for mange av

(Litt sentimental på slutten men likevel...)

Det ble i kveld rundt åtte tiden meldt om en mulig voldelig ungdomsgjeng som bråkte ved busstoppet ved tinghuset og kastet ball på vinduet. Dette ble behørig dokumentert av en observant beboer i den bygården overfor. De opplevde alle huseieres mareritt: å få en sprettball(eller var det en stein" seilende som et prosjektil mot vinduet. De neste ti minuttene foreviget huseieren gjengen, av mulig litauisk opprinnelse, på utallige fotografier. Beboeren gjemte seg også i kanten av vinduet og bedrev diskré spionasje...

Andre vitner har observert den samme mobben på M1-bussen fra Sørlandsparken retning Flekkerøy. Her skrøt de av sine gjerninger og gjorde narr av den respektable lokalavisen Fædrelandsvennen. Her utviste de også noen utilgivelige holdninger overfor gamle, spedbarn, kriminelle, Superspeed og Frp. Et av deres høylytte utsagn var et forslag om å benytte kommunale svømmebasseng som pissoarer. Forslaget om å sørge for å fjerne alle stolene på Superspeed slik at alle må sitte på gulvet, her gjaldt vis likhetsprinsippet, var også hårreisende. Deres løsning på problemet med sykehjemsplasser og soningsplasser, å samordne disse i lugarene på Superspeed som jo ville bli overflødige, og til slutt kjølhaling i tllfelle overbooking fikk diverse medpassasjerer på det offentlige kommunikasjonsfartøyet til å reagere med vantro.

Ryktene vil ha det til at hetsingen av boligblokken overfor tinghuset vil tilta med uforminsket styrke i morgen, men dette er ikke bekreftet...

Jeg gikk på en vei i dag. Jeg tror det var hjem fra skolen. Hvis ikke var det for å hente sykkelen som jeg hadde glemt på skolen, siden jeg aldri sykler til skolen. Plutselig falt utrykket post-materialistisk ned i hodet mitt. (Ekstremt vanlig for 16-åringer, jeg vet) VI har jo post-strukturalistisk, post-industrielt etc. Men vil vi  noensinne leve i et post-materialistisk samfunn? Det er jo en fin tanke som appelerer til alle hyklerske øko-sosialistiske anarkister som jørgen så fint formulerer det. En slik verden er både attråverdig og ideell og et ideal som virkelig bør etterstrebes. Men der er og forblir nok en utopi. Det er ikke fattigdom vi bør bekjempe, det er rikdom vi bør bekjempe. Ved at rikdommen forsvinner, vil også fattigdom minske eller forsvinne. For hva skal folk med fire millioner i lønnstillegg. og hvorfor bruker vi 100 milliarder på AFP når FNs matvareprogram trenger 2,5 milliarder nå? Realpolitikk altså

Jeg beklager at jeg allerede i mitt første blogginnlegg risikererer å støte vekk potensielle fremtidige lesere på grunn av min høylytte flagging av venstre-radikale prinsipper. Men det måtte jo skje før eller siden...

Verden vil bedras. Mennesket er tilfreds i sin lille boble tilværelse der de lever sine små liv som oftest totalt uavhengige av hverandre. Om så deres verden hadde smuldret sakte bort rundt og garantien for deres liv, velstand og i noen tilfeller deres eksistens, sakte blir tatt fra dem hadde de ikke enset det før det var for sent. Og det er jo vitterlig dette som er i ferd med å skje. Det har kjennetegnet vårt samfunn siden 30-tallet, strebenen etter det egalitære samfunn er på vikende front. De halvfascistiske og markedsliberalistiske tankene har infiltrert store deler av samfunnsordenen og virker allerede i sitt arbeid for å overbevise oss om at klassesamfunnet er avskaffet og at alle har det likt. Og folk tror på det. Folk forakter "øvrigheten". De som aldri har jobba. De som bare snakker og tenker. De som skriver blogger om "Likegyldighet".

Dessverre er det sånn. Men trenger det det? Hvordan skal verden få øynene opp for at de blir utnyttet, at de vil fortsette å bli utnyttet helt til de gjør opprør? Gode intensjoner hjelper ikke. Ovenfra-og-ned holdningen funker ikke. Å sette fokus på Verdensbanken og IMF på dagsorden hjelper i 3 uker. Gi meg et svar noen.

Min intensjon med å lage blogg er vel å skrive ned mine tanker og betraktninger om diverse saker og ting. Alt fra høytsvevende teologiske problemer til de små hendelser i hverdagen. I en verden som vil bedras og som henger seg opp i intetsigende problemstillinger og trivielle kommersielle ting vil min blogg forhåpentligvis være relativt uberørt av slike. Forhåpentligvis.